Historisk tilbakeblikk

Moss Sangforening ble etter sigende stiftet i april 1850 og det var Johan Gottfried Conradi som tok hånd om foreningen i den ,aller første tiden. Om Sangforeningen i Moss kan vi lese følgende i en annonse i Moss Tilskuer av 14. april 1850:
"Sangforeningen. De Herrer der have tegnet seg som Deeltagere i Håndværkernes Sangforening, ville behage at afgive Møde hos Conditor Svendsen i Eftermiddag kl. 3."
Om selve stiftelsen har vi ingen opplysninger men en notis i "Tilskueren" den 25. mai 1850 forteller om vanskeligheter for den nye foreningen. En innsender anmoder om at Borgerkorpsets medlemmer må få fri for å kunne delta i Sangforeningens øvelser, for som det heter,
"-om den nyligt og med Opofrelse isandbragte Sangforening fremdeles skal bestaa, eller strax falde sammen, aldeles afhenger deraf".
Men Conradi svingte tydligvis taktstokken med myndig og energisk hånd, for allerede i august samme år ble sangforeningene i Tønsberg og Moss enige om å holde det første sangerstevne i Norge på "Bastøe i Christianiafjorden, for der i Forening at udføre endel Sange og ved gjensidig Paavirkning at nære og utvikle den engang vakte Sands for harmonisk Sang". Dette stevne ble holdt den 25. august 1850 under "skrækkelig Storm og Regn". Likevel ble det, ifølge "Tilskuerens" referat, ualminnelig vellykket. Men fyrverkeriet, som skulle sette kronen på verket, kunne ikke brennes av på grunn av det ufyselige været.
Sangerne fra Moss og en del av byens øvrige innbyggere reiste til Bastø i en leiet jakt. Den var utstyrt med mange flagg og et batteri på hele seks kanoner!
På Værlen var det utveksling av sang og salutt med dampskipet "Gyller", og fra Alby ble sangerne hilst med flagging og kanonade. På Bastø spiste sangerne middag "under hvilken en livlig og kordial Stemning herskede, og forskjellige Skaale udbragtes, hvoriblandt for Herr Conradi og for begge Foreningene, for dem der især havde interesseret seg for disses Dannelse etc., under livlig Hurrarop og Kanonsalver fra et i Skovranden opplantet Batteri". Det har sikkert vært en livlig middag.
Det var 500 tilskuere på Bastø denne dagen og referatene forteller at de var meget godt fornøyd med konserten.
Etter dette vellykkede stevne ble Conradi engasjert til Tønsberg og det ble gitt to avskjedskonserter i Moss januar 1851. Moss Sangforening deltok i sangerstevner i pinsen 1851 og i Horten i 1852 men ellers vet vi lite om foreningen i disse årene.
I desember 1856 ble det blåst nytt liv i den. På et godt besøkt møte i Moss Hotell ble den konstituert med styre og lover. Av protokollen, som fremdeles er i behold, framgår det at det tegnet seg 35 aktive og 90 passive medlemmer. Louis Reinsch ble formann og som dirigent ble antatt F.W Rohjan. Allerede i 1859 ga koret sin siste konsert.
Den store bybrannen i 1858 som la 52 bygninger, deriblandt kirken, i· aske, og som resulterte i at bl.a. 20 kjøpmenn gikk konkurs, har antagelig sammen med de dårlige tider som fulgte lagt foreningen i en alt for tidlig grav. Sangforeningen opptrådte imidlertid den 17. mai 1860 og 61, men så hører vi ikke noe til den på mange år.

Rekonstruksjon
I 1878 ble Moss Sangforening rekonstruert. Dette var da Moss hadde fatt sin første fastlønnede organist og "Statsmusikant", Chr. Ursin. Med ham kom det hele i fastere former. Det var klokker H. C. Næss, sakfører Birch og kemner H. Holst som tok initsiativet til en ny start for koret.
På et godt besøkt møte i Moss Badehussal den 18. september 1878 ble Moss Sangforening dannet, - vi kan vel si for tredje gang. Christian Ursin ble dirigent og som styre ble valgt klokker H. C. Næss (formann), dr. H. Nyquist, kemner H. Holst og ingeniør Carsten Hjersing (styremedlemmer) og H. Juell Bech som kasserer. Koret besto da av 42 aktive og 74 passive medlemmer. Den første øvelsesaften ble holdt åtte dager etter stiftelsen. Etter dette har Moss Sangforening vært i kontinuerlig drift helt fram til i dag.

Ordenskapittel
På en ekstraordinær generalforsamling i februar 1937 ble ordenen "Den brennende fakkel" innstiftet. Ordensstatuetter, ordensutkast, diplom m.m., utarbeidet av ordenskapitlets kansler Ole W Borge, ble vedtatt. Og så fant den første ordenspromosjon sted under stor høytidelighet. Ordenens høyeste grad er storkors. Ordenskollegiets lade er laget av snekkermester Rolf Syvertsen etter tegning av interiørarkitekt Normann Johnsen. Ole W Borge hadde ideen, og laget også utkastet til laden.

De siste 25 år
Medlemmstallet har i de siste 25 årene ligget på et snitt på ca. 20 - 25 sangere.
Moss Sangforenings dirigenter har i disse åren vært:

Eli-Anne Enderød er førøvrig inne i sin andre periode som korets dirigent. Hun var også ansatt i perioden mellom Arne Flesjø og John Larsen.
Ledere i prioden har vært:

I perioden 93 - 94 hadde foreningen et interimstyre på tre personer som delte på lederoppgaven. De tre var: Leif Nygård, Bengt Eriksen og Bjørn Jørgensen.
I 1978 feiret foreningen sitt 100 års jubileum etter rekonstruksjonen. I den forbindelse ble det avholdt en stor konsert med operasanger Olav Eriksen som solist. Også 110 års jubileet ble markert med en konsert.
Moss Sangforening har også i mange år hatt et vennskapskor, Sangkoren Manheim, i vår vennskapsby Karlstad i Sverige. Korene besøkte hverandre regelmessig i mange år, men i den senere tid har det vært litt spedd med besøkene. Siste gang vi var i Karlstad var i 1993.
I 1990 ble Mannskoret Dovre innsluttet i Moss Sangforening. 7 av medlemmene i Dovre begynte da å synge hos oss. I den forbindelse fikk vi et "nytt" vennskapskor i Horsens, Danmark. Dette er Håndværker og Industriforeningens Sangforening. Her var vi på besøk i 1992. Vi var der også 5. august 2000 i forbindelse med deres 150 års jubileum.

Fane
Moss Sangforenings første fane var fra 1894. I 1913 begynte man arbeidet med å skaffe midler til ny fane. Da fikk foreningen en anonym gave på etthundede kroner som grunnlag. Det varte derimot helt til mai 1923 som den nye fanen fikk sin innvielse. Denne fane var helt lik fanen fra 1894. I 1993 bestillte koret sin til nå nyeste fane. Denne er håndsydd i Russland, etter foto av den gamle fanen, og ble overrakt koret under en konsert i RachmaninotF instituttet mens et pikekor sang Ja vi elsker på meget godt norsk. Det var en sterk opplevelse. Fanen ble innviet i Moss Kirke i 1994 med tilhørende konsert og festmiddag. Tilstede var representanter fra Novgorod og Moss Kommune.

Tilhørighet
Moss Sangforening var medlem av Østfoldbyenes Sangerforbund helt fra forbundet ble startet og fram til 1978.
I 1990 ble vi tilsluttet Smaalenenes Sangerforbund.

Turer
Moss Sangforening har gjennom årene vært på flere turer. Av de to største kan vi nevne at i 1994 reiste vi på tur til Russland for å besøke vår vennskapsby Novgorod. Der holdt vi to konserter. En på Rachmaninoffinstituttet og en på byens bibliotek. Derfra reiste vi til St. Petersburg. Vi reiste fra Moss med buss og vi var borte i 8 dager.
I 1999 var koret på tur til Budapest og Wien. I Budapest holdt vi en kirkekonsert i St. Elisabeth Kirken.
17. mai var vi sammen med den norske foreningen i Wien og sang på deres arrangement. For en fullsatt sal av festkledde mennesker var det en utrolig opplevese å se hvordan nordmenn i utlendighet feiret nasjonaldagen.
Finansieringen av slike turer går på loppemarked og varetellinger. Egenandelen på den siste turen var for korets medlemmer på kr. 2500,-.

Faste arrangement
Av de faste årlige ting vi driver med kan vi nevne torskeaften, båttur og julebord.
Av faste sangoppdrag har vi;
- 17. mai på Moss Kirkegård ved Greger Wulfbergs bauta og den engelske flyger Richard Meinhards grav
- lysfest i Arena (tidl. Moss Bedehus) hvor vi også har vår egen julekonsert i begynnelsen av desember..

Æresmedlemmer
Koret har utnevnt fem æresmedlemmer.

Med denne korte historikken håper vi at leseren kan danne seg et bilde av hva Moss Sangforeningg har vært og hva vi står for i dag og vi vil legge til at vi har et meget godt samhold og miljø i koret.

Kilde: Smålenenes Sangerforbund 4. Festskrift

 

Gusta Mikarlsdtr

Gusta (trolig Augusta) Mikarlsdtr. (-sen). Skal ha bodd i «Stutesalen» i Klostergata, muligens født der også. Senere bodde hun på Hollenderbjerget. Gusta var gift Evensen, og som voksen bodde hun i Skippergata i Oslo. Om ektemannen vet jeg ingenting, jeg mener bestemt at hun var barnløs. Gusta skal ha vært en utpreget skjønnhet i yngre dager. Derfor satt hun modell for Moss sangforenings fane.

 Hun var datter av Mikarl Pedersen, graver på Moss kirkegård. Han skal også ha vært møller i yngre dager. Grunnet Mikarl Pedersens yrke, gikk familien under navnet «Graværane». Mikarl Pedersen var opprinnelig fra Eidsberg, men har også bodd i Svinndal. Gustas mor er for meg ukjent. Foruten Gusta hadde Mikarl Pedersen barna: Maren Anette (1865 - 1937). (min oldemor. trolig eldst) g.m. Erik Gustaf Bjurstrøm (min oldefar), Lina, bosatt i Horten, Lovise g.m. Anton Larsen bosatt i Klostergt.. Oline, mor til Wilfrcd Lorentzen på Skarmyra, (barnebarn: Kate og Kai Lorentzen). Karl bosatt på Verket og Anton bosatt i Sarpsborg.

Når Gusta døde, vet jeg ikke nøyaktig, men jeg tror hun levde til etter krigen, og døde en eller annen gang i 1940 - 50-årene. Hun var født i 1860 - 70-årene. Søstrene Oline og Lovise overlevde Gusta. Lovise var den siste, hun døde i høy alder i 1950-årene. «Tante Gusta», som Gusta Evensen ble kalt i min farmors slekt, har vært betegnet som en spøkefull og munter person. Den siste i vår familie som bør kunne huske henne, er min fars fetter Per E. Bjurstrøm.

Arnulf Johannessen (Sign).